Gomenasai Mæggy-kun!

Bildet over er av Magnus og meg i heftig kilekrig som vi ofte var :)

Etter en lang dag på tog og buss var det deilig å komme frem til Høgtun igjen. Reisen gikk forholdsvis uturbulent og jeg hadde selskap hele veien av stipendiaten i musikk klassen; Dag.
Uff beklager, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget her. Er ganske susete i hodet etter all reisinga og husmalinga fra i går. Det jeg egentlig vil skrive om i dette innlegget er en venn av meg ved navnet Magnus.

Magnus, eller Mæggy som jeg liker å kalle han, er en rolig og behagelig fyr som inniblant har noen spontane gullkorn. Han er av den typen som får til det meste, om han da gidder å prøve. Vi har gått på skole sammen i seks år (ungdomskole og videregående) men det var først i andreklasse på videregående vi ble ordentlig kjent gjennom kjemien.

Jeg var overasket over hans mangel på reaksjon, men lite at han lo og smilte hele tiden. Derfor brukte jeg mye tid på å irritere og underholde han, ofte i stede for å følge med i kjemi(i allefall det første halvåret). Vi hadde mye morro med å tegne på pulten(det var lett å vaske vekk) og ha små kilekriger. Under det andre halvåret viste han seg å være en bra samarbeidspartner når det gjaldt øving til prøver, og vi ble gode venner.
Vi fikk også en felles interesse for anime.

Det er aldri noe stress med Magnus. Han tar ting som de kommer og tar livet med ro, samtidig som han liker ha det gøy. Om jeg var stressa eller lei meg holdt det å være rundt Mæggy, for roen hans smittet over på meg, og jeg kunne snakke med han om det meste.

Det er trist å si at vi har sklidd fra hverandre etter at vi dro til hver vår folkehøgskole, men jeg er fremdeles veldig glad i han, og takknemelig for tryggheten og roen han ga meg når ting ikke gikk som det skulle.

Grunnen til at jeg ble inspirert til å skrive dette innlegget var fordi jeg nettopp fant ut via den underlige oppfinnelsen facebook at Magnus har fått deg kjærste :). Det tok meg litt på senga, for jeg har ikke snakket ordentlig med han siden jeg dro fra Kongsberg, og fikk "litt" dårlig samvittighet for at jeg ikke har brydd meg nok til å få med meg en så viktig hendelese! Jeg har regnet meg som en god venn av han, men her må det vist større insats til. <3
Jeg er veldig glad på dine vegne Mæggy!! :D Hun er en heldig jente ;)

Moralen er at det er lett å la seg rive med i alt som skjer rundt seg på nåværende tidspunkt, men det er også viktig å ikke glemme de vennene som hjalp deg å komme dit du er i dag, for det er de som er de viktigste vennene! Mister man dem kan man bli litt fortapt etterhvert, og det er ingen god følelse.

Sayonara!