Halloween og hemmelige venner

Bilde: Ahmed (v) og Jonas (h) etter et "hakkende-tann" bad.

Da er det en uke siden jeg skreiv innlegg sist. Forrige gang fortalte jeg om elevkvelden til musikk klassen, og jeg vil si at vi synes det gikk veldig bra. En film vi hadde under forestillinga ligger ute på face: http://www.facebook.com/video/video.php?v=445668792132&subj=609897132

Det er siste gang med dykking på strømsholmen denne mandagen/tirsdagen :( Men så kommer Egypt turen, noe jeg virkelig ser fram til. De av dykkerne som er med på den turen får dykke i tilsammen 3 dager, med tre dykk hver dag!! :)

Ellers denne uka har Morten, musikk læreren vår vært syk, så vi har jobba mye med musikk på egenhånd. Noen av oss har begynt på en ny sang eller skrevet en ferdig en vi allerede har. Vi har hatt tromme undervisning med en fra Ballsport linja som kan trommer sånn nogelunde. Vi har også hatt hemmelig venn denne uka, noe jeg fant veldig givende og koseleig. Jeg fikk en jeg i utgangspunktet ikke omgås så mye, Jonas, men kjenner greit nok. Jeg var helt ærlig ingen stor fan av han(sorry Jonas!)...
Han går på dykkinga, noe som gjorde det lettere for meg å være en venn. Jeg bestemte meg for å i stede for å bruke penger på å kjøpe ting og få andre til å gi de, så ville jeg være en ordentlig venn. Hyggelig, generøs og oppmuntrende(han fikk litt kake og sånn også). Han skjønte fort at jeg var hans hemmelige venn, men det gjorde ikke noe. Det virka som han ble glad for oppmerksomheten. Ved hjelp av "hemmelig venn" opplegget har jeg blitt bedre kjent med han, og synes nå han er en utrolig koselig fyr med mye bra ideer, sterke meninger, og med potensiale for noe stort:) Vedkommende som er min hemmelige venn har jeg ikke merka noe særlig til, men jeg er ganske sikker på hvem det er...

I går hadde vi halloween kafé. Jeg var med på pynting og hjalp til som frivillig bak disken. Ellers hadde jeg ansvaret for musikk. Men det er ikke før i kveld den virkelige halloween feiringa finner sted, etter det som ser ut til å bli en elevkveld med sterkt russerevy preg, om du skjønner hva jeg mener... Halloween feiringa arrangeres av de fantastiske stippene våre, så jeg tror det blir bra :) De har visst organisert skumle aktiviteter.

Må bare nevne helt til slutt at; I DAG HAR AHMED BURSDAG! Gratulerer så mye med dagen til han :) Han er veldig hensynsfull, hjertevarm, kul, snill, morsom og omtenksom, og fortjener absolutt en super dag.

Det var det jeg hadde å meddele denne gang. Takk for meg ;P

PS: Skal være prøve å være vegetarianer til uka :O :S

Hardcore!!

Denne uka har rett og slett flydd sin vei. Etter å ha vært på dykking (som var litt kjedelig på grunn av dårlig vær som gjorde at vi måtte dykke på lite spennende plasser vi har dykka før), gikk vi i gang med å lage musikk klassens elevkveld!!
Den inneholder mye musikalske innslag, (bla jeg som skal synge og spille solo sko sangen jeg nevnte i forrige innlegg...) en film om en helt vanlig (noe tvilsom) dag i klassen(den blir lagt ut på face etterhvert) og litt konkurranser. Dette prosjektet har tatt opp alt av musikk timer og mye fritid, så det blir godt å få vist hva vi har gjort nå, og gå tilbake til vanlig musikk timer til uka. Det har nemlig ikke bare vært psykisk slitsomt p.g.a mye konsentrasjon og øving, men også fysisk på grunn av noen halsbrekkende scener i filmen og en sang med "dans" til.


Det er nå få timer igjen til forestilling, og jeg begynner å bli nærvøs, så nå skriver jeg om noe annet.
Denne uka har vi hatt en liten mat krig (under grøten i dag) men det var ikke så massivt. Blir nok større senere... :)
Også har jeg tapt i sjakk.. to ganger. Men jeg skal ha revansj!'

Haloween nærmer seg også, og jeg har gått til inkjøp av vampyrhugtenner!! Gleder meeeeg!!

Men nå er det taco!! :=) Snækkæææst!!

Vollyball helg

Denne uken har gått med til dykking på tirsdag og onsdag(i stede for mandag og tirsdag. Uka blei forsyvi på grunn av høstferie) Og vanlige musikkdager torsdag og fredag.
Vi har begynt med egentimer med læreren vår Morten. Det vil si at hver enkelt får ca 30 min hvor Morten hjelper oss med å mestre gitar bedre, skrive sanger etc. Den ene timen jeg har hatt til nå var veldig givende :) Jeg hadde en sang ferdig fra før med besifring, så hjalp Morten meg med å finpusse på sammensettinga, og gi meg ideer til hvordan jeg kan utvikle den til et bedre nivå. Sangen har foreløpig ikke noe navn, men den er en lullaby aktig sang som jeg tror kan bli bra i litt rocka band format.

De som ikke har egentime driver med band, skriver sang eller lignende. På torsdag hadde vi også musikk klassens fotoshoot :) Fredag fikk vi i oppgave å skrive sang om en konkret gjenstand (Mortens sko) som vi deretter skulle framføre for klassen. Kriteriene var at sangen skulle inneholde nøyaktig tre grep på gitar og ha minst et refreng og et vers. Jeg ble ganske fornøyd med sangen min, som jeg kalte solo sko.

Denne helga er det noe som kalles vollyball helg. Det vil si at elever fra tidligere år er invitert(de må betale for opphold og mat) til å stille med lag i et vollyball turnement. Det er ikke bare hardcore vollyball lag, men også showlag. Som for eksempel har vi et guttelag som spiller i dress, og et jente lag som har på seg 7-8 lag med klær, og tar av seg et plagg for hver gang de får poeng. Det er ganske gøy å hilse på alle som har gått her tidligere år. For anledningen er det også et kristent band her som spilte konsert for oss i går kveld.(Sand wrigthers var oppvarmings band. De er en gjeng gode musikere som er høgtunelever fra dette årskullet). De var veldig flinke :) Og jeg fikk "Walking sign"(navnet på bandet) plekteret de kastet ut i publikum! Jeg har nemelig begynt å samle på plektere.

I dag hadde vi også et Chrisk-løp, som gikk ut på å få noen til å sponse seg enten med en fast sum eller et beløp per km man løp. Her var det en del finurlige og underholdene måter å gjennomføre løpe på, for man måtte ikke løpe. Noen dro en bil, ei rei hest, noen hadde trillebår og noen hadde kledd seg ut. Det var også en del vanlige joggere. Det var dessuten ikke bare Høgtun elever som deltok, men også lokale. Jeg hadde tatt med meg pysj(med ullundertøy under) gikk med smokk, bamse og holdt "pappan" og "mamman" min i hånda. Vi gikk to runder/2 km, og jeg fikk til sammen 330 kr. Alle pengene som er samlet inn går til Kenya prosjektet skolen har gående.

Når vi er inne på temaet veldedighet må jeg nesten nevne et lite stønt som skjedde under middagene i dag. Ei av jentene utfordret en av de andre jentene til å dyppe ansiktet i en stor dressing bolle, noe hun gjorde. Stønt jenta fikk 250 kr for det, hvorav 50 kr gikk til Kenya prosjkete(hun nektet å gjøre det uten å få noe for det selv)

Senere i kveld blir det disco på cafeen! :)

Ha en god dag;)

Gomenasai Mæggy-kun!

Bildet over er av Magnus og meg i heftig kilekrig som vi ofte var :)

Etter en lang dag på tog og buss var det deilig å komme frem til Høgtun igjen. Reisen gikk forholdsvis uturbulent og jeg hadde selskap hele veien av stipendiaten i musikk klassen; Dag.
Uff beklager, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget her. Er ganske susete i hodet etter all reisinga og husmalinga fra i går. Det jeg egentlig vil skrive om i dette innlegget er en venn av meg ved navnet Magnus.

Magnus, eller Mæggy som jeg liker å kalle han, er en rolig og behagelig fyr som inniblant har noen spontane gullkorn. Han er av den typen som får til det meste, om han da gidder å prøve. Vi har gått på skole sammen i seks år (ungdomskole og videregående) men det var først i andreklasse på videregående vi ble ordentlig kjent gjennom kjemien.

Jeg var overasket over hans mangel på reaksjon, men lite at han lo og smilte hele tiden. Derfor brukte jeg mye tid på å irritere og underholde han, ofte i stede for å følge med i kjemi(i allefall det første halvåret). Vi hadde mye morro med å tegne på pulten(det var lett å vaske vekk) og ha små kilekriger. Under det andre halvåret viste han seg å være en bra samarbeidspartner når det gjaldt øving til prøver, og vi ble gode venner.
Vi fikk også en felles interesse for anime.

Det er aldri noe stress med Magnus. Han tar ting som de kommer og tar livet med ro, samtidig som han liker ha det gøy. Om jeg var stressa eller lei meg holdt det å være rundt Mæggy, for roen hans smittet over på meg, og jeg kunne snakke med han om det meste.

Det er trist å si at vi har sklidd fra hverandre etter at vi dro til hver vår folkehøgskole, men jeg er fremdeles veldig glad i han, og takknemelig for tryggheten og roen han ga meg når ting ikke gikk som det skulle.

Grunnen til at jeg ble inspirert til å skrive dette innlegget var fordi jeg nettopp fant ut via den underlige oppfinnelsen facebook at Magnus har fått deg kjærste :). Det tok meg litt på senga, for jeg har ikke snakket ordentlig med han siden jeg dro fra Kongsberg, og fikk "litt" dårlig samvittighet for at jeg ikke har brydd meg nok til å få med meg en så viktig hendelese! Jeg har regnet meg som en god venn av han, men her må det vist større insats til. <3
Jeg er veldig glad på dine vegne Mæggy!! :D Hun er en heldig jente ;)

Moralen er at det er lett å la seg rive med i alt som skjer rundt seg på nåværende tidspunkt, men det er også viktig å ikke glemme de vennene som hjalp deg å komme dit du er i dag, for det er de som er de viktigste vennene! Mister man dem kan man bli litt fortapt etterhvert, og det er ingen god følelse.

Sayonara!

Hjemme og klemmer

Jeg har nå vært hjemme i fem dager, og følte det var på tide med et lite innlegg.

Hjemturen gikk ikke helt som planlagt. Bussen jeg skulle ta fra Molde til Åndalsnes og så videre med tog, rakk jeg ikke fordi den første bussen fra Batnfjorsøra til Molde var forsinka. Neste buss gikk ikke før 10 på kvelden, og dermed satt jeg og fem andre Høgtun elever fast i Molde i 7 timer. Den første timen brukte vi på å kjefte på buss selskapet over telefon og til å surmule. Deretter ble det litt shopping, middag på burger king, og så kino. Vi så Nokas, som jeg ikke vil anbefale med mindre du synes ran er uhyre spennende.

Når jeg da hadde tatt farvel med det koselige reisefølge mitt, og satt på toget fra Oslo og ikke fra Åndalsnes, satt jeg meg baklengs. Jeg var nemlig klar over at det ikke ville være noen særlige forandringer i Kongsberg siden sist jeg var der, og siden jeg hadde opplevd så mye, føltes det som å reise tilbake i tid. Jeg ankom Kongsberg 10 over halv 9 lørdag morgen.

Det var godt å se igjen kjente og kjære, selv om det i et tilfelle var trist. Det har nemlig vist seg at forholdet til Johannes og meg ikke var bygget for avstand. Derfor bestemte vi oss for at det var best å avslutte det.

Når sånt skjer begynner iallefall jeg å tenke tilbake. På Høgtun nå har det vært en bølge av "Free hugs" som kommer av at en av stippene fortalte om en mann i USA som bestemte seg for å dele ut gratis klemmer til folk på gata som ville ha. Dette igjen ledet tankene over på videregående og alle klemmene vi ga innad i vennegjengen der :) I slutten av og av og til i starten av storefri hadde vi gående en klemmerunde som etterhvert ble ganske omfattende siden vi vokste i antall. Det var så utrolig godt å vite at en varm klem eller 20 ventet om man hadde en dårlig dag, og at det ville en liten dytt for å holde motet oppe resten av dagen. Jeg gledet meg alltid masse til friminuttene hvor jeg skulle se igjen alle sammen og finne på spikk. Det hendte så klart at ikke alle var der, og da føltes det som om noe manglet. Klemmene ga meg en følelse av fellesskap jeg ikke aner hva jeg skulle gjort uten, og hver enkelt klem var viktig. De beste klemmene var de jeg ga til noen som trengte det fordi de hadde det litt tøft av en eller annen grunn.

Alt i alt synes jeg verden trenger flere klemmer, så ikke glem å klemme! Det betyr kanskje mer for personen du klemmer en du er klar over.

PS: Jeg prøvde meg på et innlegg for en stund tilbake siden som uheldigvis ble sletta. Det som gikk tapt i den var beskrivelser av elevkvelden + linken til en småteit film dykkerne(som hadde elevkvelden) har laget: http://www.facebook.com/video/video.php?v=10150245814015037&subj=609897132

Stor klem!!