Nå sitter jeg å spiser frokost og tenker på alt jeg må få gjort innen jeg reiser. Den gamle uniformen skal renses og leveres til guttemusikken, og jeg vil gjerne få ordna det sånn at jeg får besøkt guttemusikantene en siste gang før jeg drar. Sykkeldekk og slange må anskaffes sånn at det er mulig å sykle på den for øyeblikket ubrukelige sykkelen min. Jeg må få sagt hade til diverse personligheter før jeg reiser, deriblant min far med familie(Halvlillebror og nesten stemor). Og sist men ikke minst, jeg må få pakka...
Ja, jeg vet jeg er seint ute, og ja, jeg veit jeg bare kan skylde meg selv, men jeg tror, ettersom det ikke er så lenge siden jeg flytta sist at dette skal gå greit.
Tidligere i år ble min mor, søster og jeg nødt til å flytte fra det store, litt for overdådige huset et stykke inn i skogen, til en litt mindre og sjarmerende leiligheten 5 minutter fra sentrum. Her har vi også fått noen artige naboer jeg ikke skal legge mer ut om nå.
Nå som jeg flytter fra alle vennene mine for å gå på folkehøgskole kjenner jeg at det er litt med blandede følelser jeg tar fatt på pakkinga. Jeg får heldigvis hjelp av min kjære Johannes til denne jobben.
I dagens innlegg skal jeg altså fortelle litt om den noe vimsete kjæresten min. Han er noen ganger livlig og leken, andre ganger rolig og avslappet. Han tar ting heller som de kommer en å planlegge nøye. Han planlegger dog mer en meg(det sier vel sitt om meg..) og klamere seg som regel til de planene med all sin kraft. Til tider virker det som han ikke interesserer seg for noe som helst, men av og til glimter han til, og det er de øyeblikkene jeg elsker han mest. Han er også veldig glad i katter, dataspill, anime<3 og har planer om å bli ingeniør. Jeg håper og vet at han kan klare det om han tar initiativ for læringen. Han er i mine øyne ganske tøff som går direkte videre i skolegangen fra videregående :). Det hender Johannes slår seg vrang, og da er det ikke mulig å muntre han opp med mindre man er bestekompisen Petter(forrige innlegg), og har samme humoren. Han er staere en et esel og furter hele dagen om det er noe som virkelig ikke går hans vei. Heldigvis tror han på den berømte morgen filosofien "morgenstund har gull i munn". Det er nemlig slik at humøret hans nullstilles om natta. Lurer noen på hvordan det er å krangle med han? Ikke spør meg, for jeg aner ikke. Han blir furten, snur ryggen til, og det er bare å vente på nattens nullstilling med å prøve å få et ikke sarkastisk/negativt ord ut av han. Men den kjæligheten han viser meg er den største gaven jeg kan få, og den stiller alle mørke sider av ham i skyggen... Hehe, klissete saker, eller hva? Jo, det er litt sånn, men jeg kan irritere meg grenseløst over han og at han absolutt ikke hører på meg.
Then again, det er alle disse småtinga som gjør en person spesiell.
Jeg er fryktelig glad i deg Joh, og vet at du vet det! Håper du får dreisen på studiene. Prøv å vær åpen for andre løsninger enn dine egne, så skal du se at ting kanskje går litt lettere i blant. Det blir rart og ikke se hverandre nesten hver dag lenger! Men jeg lover at vi sees snart igjen <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar