Husk å leve

Bilde: Hippi kveld på Høgtun. Bilde tatt av Tina Fossing

Tiden har kommet for et nytt innlegg!
Er du spent?
Vel det er ikke så mye gøy fortelle egentlig.

Jeg har hatt min første (og andre) styrketrenings time. Ser forskjellen allerede nå XD Forrige mandag holdt vi på på egenhånd siden læreren var bortreist, så det var først i dag vi fikk laget trenings program. Det er faktisk ganske gøy å trene når vi er en så stor gjeng som er sammen om det samme målet; å komme i bedre form.

På tirsdag ble jeg i senga fram til piano etter lunsj (kommer tilbake til hvorfor), så jeg hadde ikke kondis som jeg har første halvdel av dagen. Merker at jeg virkelig liker det instrumentet. Det er mye lettere å spille på en gitar eller blåseinstrument.

Fredag var det hippitema på kafeen. Det var kult å se alle i en totalt annen stil :P mange passa bra, andre så ikke fult så bra ut i flowerpowerklær.

På lørdag (i over i går) hadde vi stjerner i sikte, en liten talentkonkuranse for og av Høgtun elever og en lærer eller to. For at musikk klassen faktisk skulle være med på noe valgte Tina og jeg å synge "Splitterpine" av Dumdum boys med band gitarist Dag og bassist Assbjørn fra musikk klassen, og Andreas på trommer. Vi vant ikke, men for en gangs skyld koste jeg meg på scenen uten å ha totalt innvendig panikk.

Ellers går musikken sin gang, og sangene til de andre holder på å falde på plass. Jeg har merka en stor framgang for de av musikerne som var minst erfarne, og det gjør det mye morsommere å drive med musikk. Meg selv har det ikke skjedd så mye forandring hos. Jeg skriver sang på sang, men blir aldri fornøyd. Jeg håper den siste jeg nå har prøvd meg på blir bra, for den er inspirert av sterke følelser jeg nå skal fortelle om.

Mandags kveld i forrige uke fikk jeg en telefon fra en jobbvenninne fra pizzerian jeg har jobbet på. Hun fortalte meg at en felles jobbkompis av oss hadde tatt sitt eget liv. Jeg klarer fremdeles ikke å ta inn over meg at det faktisk har skjedd. Jeg kan tenke så mye jeg vill at jeg skulle ønske jeg hadde vært en bedre venn og kjent han bedre, for han var virkelig en kul fyr, men nå er det for sent. Hadde dette ikke skjedd hadde jeg selvfølgelig ikke tenkt dette, og det gir meg en dårligere samvittighet enn jeg i utgangspunktet hadde. Dog var det deilig å endelig gråte ut ordentlig, for mye frustrasjon over ulike ting har bygd seg opp over tid, og å få de ut for en reel grunn hjalp ganske mye.
Til du som leser dette, og har mistet noen nær, kjær eller kanskje ikke så godt bekjent. Det er vondt, og det kommer alltid til å stikk litt i hjertet når du tenker på vedkommende. Du kommer til å huske minner av personen enda tydeligere fordi du har mistet vedkommende og de har spilt om igjen og om igjen som en film i hodet ditt. Når du får dette stikket i hjertet, tenk på de du har rundt deg nå. Tenk på at det er viktig å bry seg om og være glad i de du er glad i mens du har dem.
Når du ser for deg ansiktet til den du har tapt, la det minne deg på å leve livet fult ut. Det er du selv som er ansvarlig for hva du fyller det med, så fyll det med det beste; Venner, minner i glede og sorg, erfaringer, kjærlighet. Så glede i andres hjerter så de kan vokse og du selv kan høste den søte frukten når du har det vanskelig, for det er det du deler som binner deg til andre.

Neste uke skal alle Høgtun elevene utplasseres på 4 lokale barneskoler mens lærere, rektorer og inspektører tar en dag på Høgtun. Tror det var planleggings dag det var de skulle ha.

Det var det jeg hadde å meddele for denne gang!
Husk å leve! Byebye! <3